Hvorfor er det så få damer som vil delta i NM? 

Østrogen og konkurranseinnstinkt - en sammenheng?

Maria Davies i finalen. Foto lånt fra Terje Aamodt

Det ble arrangert norgesmesterskap i klatring på lørdag. 86 var påmeldt. 18 stilte i herreklassen, 6 i dameklassen.

Hvorfor er det så få damer som stiller? Dette er et spørsmål jeg stilte meg selv før helgen da jeg skulle bestemme meg for å delta eller ikke. Hvorfor skulle jeg bruke helgen min på å komme meg til Molde for å klatre kanskje halvparten av tre ruter? Hvorfor skulle jeg delta når jeg visste at det ville være ganske så langt mellom meg og de tre beste finalistene? Det er jo mye annet jeg kunne gjort denne helgen istedet for å bidra til å fylle opp sisteplassene i en konkurranse? Jeg kunne ungått kjøreturen, jeg kunne klatret ute, jeg kunne klatret mer enn tre halve ruter, jeg kunne unsluppet å komme på nest sisteplass i NM.

 

Er vi kvinner redd for å tape? Er konkurranseinstinktet borte? Har vi aldri hatt dette konkurranseinnstinkt? Eller er det rett å slett mye annet vi heller ville gjort? 
 

Norges klatreforbund, NKF ønsker å finne svaret på hvorfor det er så få damer som stiller i NM. Undersøkelse finner du her. Jeg svarte på undersøkelsen før konkurransen. Jeg tenkte da at det er mange damer som ikke stiller fordi de vet godt at de ikke har noe å stille opp med mot de 3-4 beste klatrerene og ikke ser behovet for å bare delta uten håp om å kokurrere mot teten. Med store ferdighetsforskjeller blir det også vanskeligere å skru rutene så de passer alle. Iallefall kan man ikke forvente seg å klatre høyt i veggen dersom alle andre er langt sterkere. Selvfølgelig hadde det vært morsommere å konkurrere dersom alle var på omtrent samme nivå og ingen helt visste hva som ville skje. 

Dersom man ikke har konkurrert da man var ung er det også stor sannslynlighet for at man ikke vil begynne med det senere - når man egentlig liker best å klatre på stein og plastikk bare er trening. Kanskje endrer det seg når de unge sterke juniorene blir damer? De er jo allerede minst like sterke, så så sant konkurranseinstinktet holdes oppe, lover det bra!


Uten at jeg har sitter inne med oppdatert statistikk agående hvor stor prosentandel av norske klatrere i dag som er kvinner, er det ikke vanskelig å anta at det er flere menn enn kvinner utifra erfaring på cragget. Kanskje er det en sport hvor man har mulighet til å være så likestilt som man kan med sine ulike svakheter og styrker - men forløpig er det nok ikke like mange kvinnelige klatrere som mannlige. Allikevel, er det kanskje ikke tre ganger så mange menn som kvinner heller? Isåfall er det også andre faktorer som spiller inn når kvinnene velger å ikke delta på NM. Tilbake til det gode gamle arv eller miljø spørsmålet: Ligger det i oss av natur å ikke konkurrere? Eller lærer vi oss mens vi vokser opp at konkurranser er for gutta? Drit i svaret egentlig. Samma det! Uansett årsak - så er det mulig å endre. Vi trenger bare bestemme oss for hva vi vil, og utføre det. Det at jenter  for eksempel er dårligere til å ta armhevinger er nok ikke bare fordi vi genetisk sett ikke bygger muskler like raskt som gutta. Jeg tror det har med holdningen å gjøre også (uansett om den kommer fra dine indre evolusjonære drifter eller kulturelt press). Ikke like mange jenter presser seg like hardt som gutta. Ikke like mange jenter har så lyst til å slite seg helt ut og ta i alt de har. Hvorfor? Blir bicepsen for stor? Har vi ikke samme driv eller er vi redd for å ta i? Det å sette seg et mål og jobbe så hardt man kan mot det for så å oppnå resultater må jo gi noen av de beste følelsene som finnes.

Jeg meldte meg på for å delta. For å senke terskelen littegrann. Man trenger ikke være best for å være med. Jo flere nivå som stiller, jo morsommere blir det. Det er jo en treningsøkt, en ruteleseøvelse, en sosial klatresamling og mye mer. Jo fler, jo bedre! Råskinnet Ulrika Tiegs på over 50 år stiller, så hvorfor skal ikke jeg tørre?

I ettertid vil jeg si at NM i Molde var gøy. Flott arrangement. Det er veldig motiverende å se så mange sterke klatrere og man blir inspirert til å trene enda hardere. Sterke Ulrika Tiegs klatret i finalen og var litt av en inspirasjon i seg selv. For en totalt uruttinert konkurranseklatrer som meg, er det jo enda mer å øve på som å ikke falle av fordi man varmet opp dårlig eller fordi nervene hopper så mye at du mistet greper. Så, absolutt mye lærdom å ta med seg. På den annen side, tror jeg at jeg vil svare på NKF sin undersøkelse igjen. For selv om dette var gøy, ville jeg absolutt ikke reist lenger for å delta når jeg vet jeg ikke får klatret så mye. Da har jeg heller andre ting jeg vil gjøre! Som å trene til jeg blir sterk nok til å klatre 3/4 av rutene iallefall... Jeg mener ikke at man må være best for å delta, man trenger ikke være redd for å tape. Men jeg forstår at tiden det tar ikke virker verdt det. Lokale klatrere derimot, burde alltid stille! :) Og å delta en gang i blant er bare sunt. Man får sjekket nivået sitt, blitt inspirert og satt på plass.

En sosial samling av dameklatrere istedet for konkurranser ville vært noe? Da kunne man bli inspirert, motivert, lært av hverandre med så mye konkurranseinnstinkt man bare ville og i tillegg klatret så mange ruter som den eldrende kroppen tillot oss? 


 

Meg i finalen, foto Terje Aamodt. Det positive med å være under 8 deltakere er selvfølgelig at man er garantert finaleplass...

Det var jevnt mellom teten i helgen. Finaleruten hadde et markert første crux og det var ikke mye som skilte Ragnhild Eriksrud, Martine Limstrand og Maria Davies Sandbu i dameklassen. Maria klatret seg til Norgesmester i år - Gratulerer! Det var kult å se. 
Andre resultater finnes på nkf sine hjemmesider, her.
Finalene ble filemet, og kan sees her.

Flere bilder av Terje Aamodt finnes her

 

Jeg kom på 5. plass eller på nest sisteplass alt ettersom hvordan man velger å se på det! Blir du med neste gang dersom det ikke er for langt å reise? Gira på en klatresamling også? Husk å prøv hardt iallefall. Østrogen hjelper deg ikke til å bygge muskler kjapt, men trenger ikke hindre deg i å ta i alt du har iallefall!

Jeg og Ida Marie Høiaas var med på verdenscup i klatring i Stavanger i høst. Jeg ble blandt de 41 beste eller jeg kom på sisteplass? Hadde jeg noe der å gjøre? Tja. Gøy? JA! Å bidra til at andre føler seg bedre er jo også flott. Iallefall kombinert med klatring i flotte Uskedalen var dette god stemning. Foto: Ida Marie.

Jeg sov på seilbåten til en kompis i helgen. Jeg ble gjynget i søvn og våknet opp til soloppgang bak disse flotte fjellene ved Åndalsnes på andre siden av fjorden. Molde er flott! 

// Mia
02.11.2015

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square