EN SANN BEKJENNELSE
FRA MEXICO

Jeg stopper opp et sekund, midt i opptakten, før jeg bestemt plasserer to fingre i den noe fuktige lommen. Det er trangt, men jeg får vridd rundt som planlagt og strekt den andre hånda ut. Det er vanskelig å se i denne posisjonen, men jeg kjenner dette terrenget og føler meg frem med venstre hånd. Jeg finner noe hardt og klemmer fingrene mine rundt i et godt grep. Jeg kjenner jeg glir litt – det er lite friksjon da dette ikke akkurat er første gang. Jeg blir redd for å bli sliten av så mange bevegelser på rad, jeg kjenner angsten blusse opp i meg og tanken på å ikke fullføre igjen gjør meg kvalm.

 

Heldigvis lærte jeg meg noen knep da jeg var på de greske øyer i min ungdom, tenker jeg mens jeg presser kneet så hardt jeg kan opp og innunder venstrehånden og beholder det faste grepet. Mens jeg lar kneet gjøre jobben kan jeg få igjen pusten litt og planlegge finalen. Jeg vil jo ikke skuffe nå. Jeg, blant mange andre, bruker preparater i form av ulike uorganiske salter eller væsker for å fremme prestasjonen. Litt hjelper det vel mentalt, men mest fordi jeg svetter håpløst mye uten. Noen røyker også hasj for å berolige nervene før et støt, har jeg hørt. Blant andre noen av de mest kjente i bransjen som har vært med i utallige produksjoner. Jeg, for min del, har bare vært med i et par amatørproduksjoner som venner har filmet og som jeg selv har lagt ut på internett. Man blir jo litt ekstra nervøs med kameraet midt i trynet.

 

Så, her er jeg, halvveis til mål antar jeg. Det er utrolig at vi bygger opp et slikt enormt press inne i oss selv som bare må få utløp til tider. – Til blodårene sveller, nær bristepunktet, og til musklene verker! Jeg fortsetter og fortsetter, drevet av lysten alene. Jeg er sulten. Jeg kjenner følelsene blusse opp i meg, hjertet hamrer og jeg håper utholdenheten holder til å fullføre. For min del tok det lang tid å tørre å gå for de aller lengste og glatteste. De som er aller hardest tror jeg ikke jeg kan få enda. Men jeg tar det jeg kan få! - Og det med både stil og makt om nødvendig. Jeg bruker armer og bein som best jeg kan, fingre, tær og knær er jo best. Jeg blør nå, men jeg er i mål. Jeg roper høyt av lettelse og lar følelsene og adrenalinet strømme ut i kroppen.

 

Senere, da jeg har kommet meg ned på jorda igjen, smiler jeg og kan ”ticke” av enda en på min voksende liste. Dette var den hardeste til nå. Jeg er fornøyd!

// Mia 
07.03.2017

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square