På veg opp Geitgaljen

Øystein ser seg ut linjevalg for nedfarten.

Øystein er klar for nedkjøringen.

Jeg nyter utsikten på toppen

Øystein i toppen av Sør-rennen.

Jeg kjører ned Sør-rennen, mot havet.

Øystein nyter den myke snøen ned toppflanken på Galjen.

Godt fornøyd med linjevalget.

Herlig krusing ned til vannet.

En havørn som flyr lavt over havet.

Vi sjekket ut snøforholdene på Higravstind.

Weekendwarrior. Helgehelt. Av og til er det rett og slett ikke nok å kun stå på ski i helgene. En 'kunstpause' i skolearbeider ble tidlig øremerket skikjøring. Øystein og jeg bestemte oss for å reise etter solen. Det var uken før påske og i Nord-Norge skulle solen skinne. Rike på erfaringer med å kjøre de mange timene nord, bestemte vi oss heller for å investere studiestøtten i to flybilletter. Og vips så var vi i Lofoten.

 

Klatrecampen i Henningsvær ble basen vår. Kombinasjonen sjøluft, expedstoler og juice er uslåelig til de grader at man risikerer å bli sittende å filosofere bort morgentimene. Resultatet ble for oss en heller senere start og siste gruppe opp mot Geitgaljen. Heldigvis tenkte mange likt og alle kjørte ned baksiden mot Austpollen. Så da var det opp til oss å sørge for spor i renna fra Galjen mot Kvanndalen. Og som alltid med førstespor, gliset sitter lenge etterpå.

Klassikeren Rundtind ble vårt neste prosjekt. Tidligere Lofotbesøk har vi avskrevet toppen på grunn av kjedlige navneassosiasjoner. Men man skal ikke skue hunden på hårene, så vi bestemte oss for å gi fjellet en sjanse. Det viste seg at terrenget på Rundtind byr på mye mer enn konkave formasjoner. Nedkjøringen ble etterfulgt av taco i solnedgangen og linjediskusjoner for neste gjensyn med Rundtind.

På veg opp Rundtind

Sol, snø, sjokolade og ski. Godt fornøyd med Lofotlivet.

På med stæsjet og gjør klar for nedkjøringen.

Det er mange goder med å campe i Henningsvær. Rever og solnedganger blant annet.

Nicolai ankommer i pikéskjorte og det blir Bergenfest i solveggen.

 

Etter noen dager fikk vi besøk av både Mikkel rev og Nikolai Nygaard i leieren. Sistnevnte bestemte seg for å heve stemningen og henge seg på i fjellet. De påfølgende dagene besøkte vi Torskmannen og Breitinden med ukjent nabo. På Breitinden stekte solen og skikjøringen ble av den mer sløshy typen. Topp-partiet på den ukjente naboen var bratt og morro, og vi fikk til alles jubel bruk for isøksen. Dagen etter kom værskiftet og nedkjøringen fra Torskmannen bød på turens eneste flattlys-opplevelse. Nattesregn i campen skremte oss inn i campinghytte i Svolvær. Dagen etter glimret regnet med sitt fravær og vi fikk nok en strålende dag. Vi bestemte oss likevel for å gå en kortere tur da værvinduet var av det snevre slaget. Nikko fikk bestemme turen og han valgte en råkul renne langs veien fra Svolvær til Fiskebøl. Renna var av det smalere slaget og jeg valgte den mindre elegante løsningen på det smaleste partiet. Det ble en kombinasjon av tverring, ski mot stein, sidestepping og revurdering av linjevalget mitt. Neste gang får jeg satse på mer straightlining og mindre knot, som gutta. Men gøy var det. Og Lofoten, det er alltid en god ide. Kanskje det blir sommeren og stein neste.

 

Se bilder fra de siste dagene lenger nede.

Nico sine ski var overraskende tunge til å være så tynne.

Nikko og Øystein på Torskmannen. Øystein tester ny felleteknikk.

Nico og Øystein på Torskmannen.

Møt Strøna. Dette er fjellet hvor jeg hadde min første epic, midt i facet. Heldigvis hadde jeg gleden av å dele opplevelsen med Synne, Erlend og Øystein. Vi følte at vi måtte kjøre og hilse på når vi var i området.

Nikko fant en kjempekul renne. Sånt fortjener knoke.

// Victoria

29.05.14

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square