Rogers Pass

Rogers Pass, smak på det. Kanskje har du vært der selv, og vet hva jeg tenker på. Kanskje drømmer du allerede om å resie dit. Kanskje ser du på bildene, og lar du deg inspirere nå.

 

Rett før jul reiste jeg, Øystein og Christopher til Vancouver. Der møtte vi Jenny og Marcus, som var på utveksling i byen. Sammen leide vi en 7 meter lang bobil og satte kursen østover på Trans-Canada Highway. En drøy dags kjøretur tok oss til Rogers Pass.

 

Rogers Pass ligger på 1330 meter over havet, og er et pass gjennom fjellkjeden Selkirk Mountains i British Coloumbia. Passet ligger i Glacier National Park. Her holder the Royal Canadian Artillery til, og sørger for at veien er trygg for skred. Fjellsidene er bratte, så jobben involverer å skyte sprengladninger opp i fjellsidene. På grunn av skredkontrollen åpnes og stenges områder daglig for turgåere. Skredkontrollen krever derfor at man registrerer seg for å gå på tur i området. Dette kan gjøres daglig, eller så kan man ta en halvtimes test, for å få en Winter Permit for området. Vi skaffet oss raskt Winter Permit.

 

For noen skikjørere er Rogers Pass mest kjent som det fjellrike passet mellom skibyene Revelstoke og Golden. For andre skikjørere er Rogers Pass kjent som paradis. Rogers Pass, har et fuktig kontinentalt klima. Det betyr at det faller mye snø om vinteren. Korte felleturer i snøvær kan gi over 1000 meter med rå skogskjøring. Lengre felleturer på oppholdssdager kan gi opptil 2000 meter med nedkjøring fra mektige topper. Passet er enormt og byr på variert kjøring, fra slakt og zen, til hardt og bratt. Når pudderen ligger i skogssidene, er det ingenting som kan måle seg med Oh' Canada!  

 

Rett før vi reiste til Canada traff et lavtrykk British Coloumia. Nedbøren, som normalt ville falt som snø på den tiden av året, falt som regn. I Rogers Pass regnet det så høyt som på 2000 meter. Da vi kom, falt temperaturen, og snøen begynte å dumpe. Det kom en meter, og snart enda en meter. Med den nye snøen, ble regnskarelaget begravet, og snøskredfaren høy. Forhåndsregler ble tatt og få topper ble derfor besteget på denne turen. Men er du i Canada, så er det ikke akkurat ille å måtte holde seg i skogen.

 

En typisk dag for oss i Rogers Pass bestod av feller, skog og pudderputer. Vi stod opp i 7 draget. Satte på varmen og fikk på turklærene i bobilen. Pusset tenner og sjekket skredvarselet på Discovery Center. Spiste frokost og bestemte egnet tur i bobilen. Pakket sekken og smekket på feller i kulden utenfor bobilen. Så var dagen og leken i gang. Feller ble brukt, frosne tær ble offret, og evige, bratte skogslinjer ble belønningen.

 

Pudderputer av en annen verden, jubel og latter ble vår hverdag i tre uker.

Under kan du se bilder fra eventyret. 

 

 

Over kan du se noen bilder fra vårt liv på loffen i Canada. I bobilen ble også julaften feiret på høytidelig vis med grøt til frokost, gaver og staselig middag til kvelds. Askepott måtte forøvrig vike i år til fordel for pudderlek i området kalt 'Christmas Trees'. Det siste bilde viser bobilen i solnedgang, på vår faste plass på parkeringen til Discovery Centre.    

Den aller kuleste nedkjøringen hadde jeg 2. juledag. Da fikk vi kjøre klassikeren Puff Daddy. På oppturen, fra Grizzly Shoulder mot Little Sifton, fikk vi magisk lys.

På julaften var det skyfritt, mange minusgrader og høy skredfare. Vi fikk varmet opp kroppene med en tur opp mot Bagheera Mountain. Skogen ned het treffende nok Christmas Trees. Mount Macdonald kan sees i bakgrunnen på bildene.

Her sees toppen av Puff Daddy. Over 1000 meter med urørt pudder og gøy, bratt skog ned til dalbunnen. 

Her står Øystein på toppen av Mushroom People i Asulkian. -20 grader tok knekken på kamerabatteriet, og det ble med to bilder på toppen. Dunjakkene var på under nedkjøringen, og frosne tær og fingre tinte først under stakingen ut av området. Mushroom People er en kjempekul putelinje i Rogers Pass. Pillowene er gigantiske, og veier opp for den times lange flate anmarsjen inn til bunnen av fjellsiden.

Det ble mye leking i Canada. Her ned Puff Daddy.

På vei opp mot Video Peak tok det flate lyset oss, så vi snudde og kjørte ned Ursus skogen. Neste gang jeg skal til Canada tar jeg med mye varmere klær. På denne turen hadde jeg på meg alle klærene jeg hadde med meg.

Vi fikk også sjekket ut Duffey Lake, et toppturområde i nærheten av Pemberton. Her møtte vi en ekte pudderhund.

Høy skredfare førte til at mange områder i Rogers Pass ble stengt for spregning. Heldigvis for oss var Grizzley Shoulder alltid åpen, og vi fikk mange nedkjøringer her. 

Ned de morsomme og bratte partiene i skogen var det som oftest altfor gøy, og kaldt, til å stoppe å ta bilder. Over er det noen bilder fra bunnen av Grizzley Shoulder.

Takk for oss Rogers Pass! Jeg skal tilbake, skal du? 

Bilder og tekst // Victoria

28.04.15

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square