Alt er løst i Wadi Rum

           

Løs stein! Løse bolter. Løs sand, løse beduiner? Uløste runegåter og descend beta mysterier. Løst plasserte kammer og LØST til å overleve! Løs mage. Løs trusestrikk - men det er vel ikke noe nytt?

Var i Tyrkia i fjor. Der regna det som F* hele tiden. Tok ferie fra ferien i to uker. Luksusproblem. Byttet ut regn med sand. Bolter med sand. Mat med sand.

 

Litt av et sted. Fantastisk natur. Kulturkrasj. Kvinner i burka uansett om det er på land, strand eller i vann. Late mennesker her? De sitter på rumpa og kaster søppel i sin egen nasjonalpark dagen lang. De binder sammen beina til hundene og kamelene så de ikke kan løpe vekk. Eller er jeg en arrogant bortskjemt europeer som ikke har mulighet til å forstå? Man bryr seg kanskje ikke om miljø og dyrerettferdighet dersom man er bekymret for morgendagens brød på bordet. Har de gitt opp av maktesløshet?  De var ikke fornøyd med sin situasjon, men ville ikke gjøre noe for å endre den heller. Kanskje vet de at det ikke nytter. Da samles de heller foran TVen  (som typisk er det eneste møblet de har. Ingen stoler, ingen bord...) med sine ni barn og fordummer seg med Iranske såpeserier. - Ingen vits i å leke med barna og ha det hyggelig... Nok tanker om det for denne gang, fra en bortskjemt jenteunge som har nok til 10 brød hver dag resten av livet. - Vi bare klatret og lekte relativt bekymringsløst. Heldige midt oppe i andres uheldighet. 

 

Fantastisk sted. Fant ofte ikke veien ned fra toppen. Døde nessten litt hver dag. Alle små bekymringer forsvinner da, som det uvesentlige problemet med sand i trusa for eksempel. Mange tanker. Masse eventyr. Nytt motto: 

 

Today is the best. - Tomorrow is even better.

// Mia 24.11.2015

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square