Walking the cat NZ-edition.

I juni pakket jeg ski og klatreutstyr og fløy over dammen fra Aus til NZ for å henge med andre del av den legendariske duoen «M-dog og S-cat» i et par uker. Til tross mangel på upåklagelig vær og føre og flere «nær døden-opplevelser» ble oppholdet i NZ nettopp dette. Upåklagelig.

Feriedrømmen startet med buldring på polert stein i Castle Hill og persing på Long Beach med påfølgende perse-is på Maccen på vei til det årlige Darrans Winter Climbing Meet og Homer Hut. Reisefølget mitt bestod av en mer legendarisk duo enn førstnevnte, Snorre og Martine. Jernparet. 

Første dag som medlem av Team Norway på Winter Meet ble min introduksjon til isklatring. I det anmarsjen startet forsikret en intetanende S-cat seg om at klatre- og breerfaring var en fordel da man skulle klatre is. Lite visste jeg at dette ble alt annet enn en kosetur, men en tur med lang anmarsj, bratt isklatring, tunge sekker, taurot og rappellering og nedklatring i mørket. Og ja, jeg falt på topptau mer enn en gang. Jeg var så sliten at M-dog måtte trøkke et par sjokobiter ned i brøhølet mitt for at jeg ikke skulle dævve under rappellen. Vi ankom Homer nesten to timer etter mørket satt seg, og vi var ikke det siste laget som ankom hytta. Til tross for dette i kombinasjon med lånte fjellsko som var fire størrelser for store var konklusjonen at isklatring er fint og gøyt og skal absolutt prøves igjen.

Etter hvert ble forholdene dårlige i The Darrans (les: Snorre ble lei av øllet jeg hadde kjøpt) og vi bestemte oss for å dra til Remarkables for å stå på ski og klatre.

Våknet tidlig første dag og etter konsumering av store mengder kaffe og havregrøt var vi endelig klare for å herje i Remark.  Selv merket jeg at jeg var en smule nervøs, da tidligere turer med Snorre og Martine hadde hovedsakelig bestått av flere «nær døden-opplevelser» og en særdeles smadra S-cat. Heldigvis skulle vi klatre mix, noe jeg fant ut at dette er ganske chill.

Dagens rute var Minge Kunt. Etter mye kaving i snø på de første to taulengdene, så vi at rennen på siste taulengde var pakket med snø. Snorre oppdaget et nydelig dieder på høyre side. Vi klatret en 30-40 m lang «chimney», og gikk til slutt løpende på en fin rygg siste taulengde. Denne vrien på ruten var en stor suksess og ruten ble navngitt «Walking the cat aka ridge Kunt». Alle tre havnet i papirversjonen av NZ Alpine guide book og vi feira med mørk øl i Queenstown samme dag. Snorre var fornøyd.

Antall «nær døden-opplevelser»: 0.

NZ er det perfekte ferieland, og anbefales sterkt. Tips til deg som skal klatre is for første gang: Ikke dra til the Darrans.

// Synne

06.02.2014

  • Facebook Black Square
  • Vimeo Black Square
  • Instagram Black Square
  • Google+ Black Square
  • Twitter Black Square